CBRNE
CBRNE står for kjemiske, biologiske, radiologiske, nukleære og eksplosive trusler. Det er en fellesbetegnelse som brukes for å beskrive ulike typer farer som kan forårsake store skader på mennesker, eiendom og miljø.
Å håndtere disse truslene krever spesiell kompetanse, avansert utstyr og grundig forberedelse. Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Forsvarsdepartementet har utarbeidet en nasjonal strategi for CBRNE-beredskap.
Strategien retter seg mot sentralt myndighetsnivå, men har også betydning for regionalt og lokalt nivå. Hensikten med strategien er å videreutvikle vår evne til å forebygge og håndtere store CBRNE-hendelser.
Nasjonal strategi for CBRNE-beredskap (2016-2020) finner du på regjeringen.no
En prosjektgruppe oppnevnt av Justis- og beredskapsdepartementet i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet og Forsvarsdepartementet, la i 2015 frem en rapport med formål å beskrive utfordringer ved dagens evne til å forhindre og håndtere hendelser innen CBRNE-områdene. Hensikten med rapporten var å gi grunnlaget for en nasjonal CBRNE-strategi.
Rapporten: Beskrivelse og analyse av dagens status for beredskap mot CBRNE-hendelser [SETT INN LENKE TIL PARKIV]
DSB har også bidratt i utarbeidelsen av Nasjonale faglige retningslinjer for håndtering av personskade ved CBRNE-hendelser. Målgruppene for retningslinjen er personell i og utenfor helsetjenesten, samt industrivernpliktige virksomheter, som forventes å kunne håndtere CBRNE-hendelser med personskade på operativt, operasjonelt og strategisk nivå. Fordi helsetjenesten og nødetatene er ulikt organisert i forskjellige deler av landet, beskriver retningslinjen i hovedsak hva og hvordan ting bør gjøres og ikke alltid hvem som har ansvaret på lokalt nivå. Dette må avklares i lokale aktørers beredskapsplaner og i beredskapsplaner for kommunale helse- og omsorgstjenester.
For å kunne møte CBRNE-hendelser på en effektiv måte, må brann- og redningsvesenet være godt trent, utstyrt med riktig verneutstyr og følge etablerte prosedyrer for sikker og koordinert respons. Deres innsats er avgjørende for å beskytte liv, eiendom og miljø i møte med disse alvorlige truslene.
RITS
Redningsinnsats til sjøs (RITS) er en norsk ordning hvor spesialgrupper fra utvalgte brannvesen bistår ved nødsituasjoner og redningsoperasjoner til sjøs, for å styrke beredskapen i kystnære områder.
RITS-ordningen ble etablert som respons på behovet for rask og effektiv innsats ved ulykker, spesielt etter Scandinavian Star-ulykken. Mens skipets egen beredskap er primær, spiller RITS-enhetene en sekundær, men kritisk rolle, særlig i branner og andre nødsituasjoner.
Staten har siden 2010 hatt avtaler med flere brannvesen, som Oslo, Larvik, Sør-Rogaland, Bergen, Ålesund, Salten og Tromsø, som deltar i årlige øvelser med redningshelikoptre, kystvakt og redningsselskap.
I 2011 utvidet DSB og Kystverket RITS’ ansvarsområde til også å inkludere kjemikalieberedskap. RITS-beredskapen, koordinert av hovedredningssentralene, er også tilgjengelig ved landbaserte ulykker, med flere brannkorps som har utviklet sjøbasert beredskap for å møte lokale risikoer.
Redningsdykking
Behovet for redningsdykking beror på de kommunale ROS-analysene og skal fremkomme som et tiltak i beredskapsplanen. Dersom det gjelder en kystkommune, vil ROS-analysen naturlig inneholde en vurdering av behovet for tiltak (som eksempelvis redningsdykkere). Dersom risikoen for drukning i kommunens ROS-analyse skal møtes med beredskapstiltak, står kommunene fritt til organisering av denne tjenesten, og kan også velge å legge denne til brann- og redningsvesenet.
DSB har på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet utarbeidet en rapport om redningsdykkerberedskap:
[SETT INN LENKE TIL PARKIV]
USAR
Urban Search and Rescue (USAR) er en spesialisert innsats innen brann- og redningsvesenet som fokuserer på å finne og redde mennesker fra sammenraste bygninger og andre strukturer etter katastrofer som jordskjelv, eksplosjoner, og terrorangrep. Arbeidet til USAR-teamene er komplekst og krever spesialisert trening og utstyr.
I Norge har brann- og redningsvesenet i Bergen, Nedre Romerike, Oslo, Trondheim og Ålesund egne USAR-enheter. Flere av disse samt en USAR -gruppe fra Sverige deltok i redningsaksjonen etter kvikkleireskredet i Gjerdrum 2020.
Akutthjelperoppdrag er rene helseoppdrag som brann- og redningsvesenet påtar seg gjennom akutthjelperordningen. Akutthjelpere fungerer som et supplement til helsetjenesten og bidrar i alvorlige, akutte situasjoner med livreddende førstehjelp. Disse oppgavene defineres som tilleggsoppgaver som kommunen kan legge til brannvesenet dersom de ikke går ut over lovpålagte oppgaver.
Se også Nasjonal veileder akutthjelpeordningen
DSB har deltatt i Helsedirektoratets arbeidsgruppe som jobber med veileder for akutthjelper. I forbindelse med arbeidet har Helse- og omsorgsdepartementet opplyst at akutthjelperoppdrag ikke omfattes av ordningen med pasientskadeerstatning. Departementet mener at akutthjelperoppdrag ikke er helsehjelp, og at det er klart at akutthjelperordningene er utenfor pasientskadeordningens virkeområde.
Dronetjenster
Dronetjenester har blitt en viktig del av brann- og redningsvesenets verktøykasse, og gir en moderne løsning for overvåkning, søk og redning. Droner gir brann- og redningspersonell mulighet til å få et oversiktlig bilde av nødsituasjoner fra luften, noe som er avgjørende for effektiv beslutningstaking og koordinering.