En krise kan by på ekstra utfordringer for personer med funksjonsnedsettelser. Noen kan ha problemer med å ta til seg mye ny informasjon, andre med å forholde seg til mange nye mennesker, mens for andre igjen kan det være utfordrende å reise til steder man ikke er kjent.
For mange med ulike hjelpemidler er det aller best å kunne være hjemme i en krise. Der er man kjent, og har hjelpemidlene man trenger. Alle som kan bør derfor ha en plan for å klare seg hjemme i én uke uten hjelp fra myndighetene.
Dersom du allerede får helsetjenester fra kommunen der du bor, er du blant de første som får hjelp også i en krise. Husk at i en krise kan de som normalt hjelper deg bruke lenger tid på å komme frem til boligen din. Snakk med kommunen for å høre hva som gjelder for deg i en krise.
Egenberedskap tilpasset deg
- Ved å følge rådene om egenbredskap for en uke, har du mye av det du trenger. Du må imidlertid også vurdere om du må gjøre egne tilpassinger. Her er noen kontrollspørsmål som kan hjelpe deg å tenke igjennom dine behov:
- Hva er du avhengig av hver dag? For eksempel vann, mat, telefon, medisiner og andre ting.
- Hvilke unike behov har du? For eksempel hjelpemidler til tale/kommunikasjon, hvit stokk/mobilitetsstokk, rullestol, assistent, eller andre ting.
- Hvis strøm, vann eller tilgang til internett blir borte, finnes det noen alternativer for deg? For eksempel alternative hjelpemidler som ikke trenger strøm, kommunikasjonshjelpemidler som kan printes ut, eller ekstra batterier til høreapparatene?
Be om hjelp
Snakk med familie, venner, naboer, assistenter eller andre personer i livet ditt om hvordan en krise vil påvirke deg og hva du trenger hjelp til. Ved strømbrudd kan mobilnettet bli utilgjengelig allerede etter et par timer. Derfor er det viktig at du ikke venter med å be om hjelp.
I tillegg kan det være lurt å informere styret i borettslag eller sameie, og naboer, hvis du vet at du får ekstra utfordringer ved lengre strømutfall eller hvis boligen må evakueres.
Hvis du har problemer med å kommunisere, kan det være lurt å ha et ark som beskriver din tilstand, og hva du trenger hjelp til. Det gjør det enklere for både nødetater og andre rundt deg å forstå dine behov, og hvordan de kan hjelpe.
Fare for liv og helse
Ved akutt fare for liv og helse ringer du nødnumrene 110, 112 og 113, eller benytt 1412 for nødsamtaler via teksttelefon. Vær oppmerksom på at det ved store kriser kan være manglende kapasitet og det kan ta lenger tid enn vanlig å få hjelp.
Nød-SMS er en tjeneste som gjør det mulig for deg som er døv, hørselshemmet eller talehemmet å kontakte nødnumrene via SMS (tekstmelding). For å bruke tjenesten, må du første registrere nummeret på www.nodsms.no.