To typer virksomheter
I fjellandet Norge må det ofte sprenges når det skal bygges hus og veier. Dette betyr at vi også har mange virksomheter som bruker og lagrer eksplosiver (sprengstoff). I tillegg har vi virksomheter som lagrer store mengder fyrverkeri.
Virksomheter som lagrer eksplosiver eller store mengder fyrverkeri er definert som storulykkevirksomheter. Disse må ha lagringstillatelse fra DSB, og de blir fulgt opp jevnlig. Av sikkerhetshensyn finnes det ikke en offentlig samlet oversikt over hvor slike eksplosivlagre finnes.
Strenge regler
Regelverket for storulykkevirksomheter er strengt. Når reglene blir fulgt, regnes det som trygt å oppbevare eksplosiver og fyrverkeri. Storulykkevirksomheter har likevel en plikt til å informere naboer og andre som kan bli berørt dersom det oppstår en alvorlig hendelse ved anlegget. Dette betyr at du som nabo skal få vite om hvilke ulykker som kan skje ved slike anlegg, hvordan du vil få varsling og informasjon hvis en ulykke skulle skje, og hvordan du bør forholde deg.
Hvilke ulykker kan skje?
Eksplosiver er stoffer som inneholder en stor mengde energi. Fyrverkeri i seg selv inneholder små menger eksplosiver, men i forbindelse med nyttårsaften lagrer importørene store mengder fyrverkeri på enkelte lagre. Når eksplosivene utsettes for slag, støt eller varme kan denne energien frigjøres og skape en eksplosjon. Uten en slik ytre påvirkning er eksplosiver og fyrverkeri normalt stabile. Sikker lagring handler derfor om å beskytte eksplosivene fra ytre påvirkning.
Ulykker kan likevel skje. For eksempel kan det begynne å brenne nær lageret som følge av skogbrann, lynnedslag, teknisk svikt i utstyr og kjøretøy eller uaktsom bruk av ild. Dersom brannen utvikler seg, kan det føre til at eksplosivene detonerer. Trykkbølger og materialer som sprenges vekk, kan gi skader på omgivelsene.
Ved en brann i et fyrverkerilager vil det i tillegg til tykk røyk være mye bråk, smell og fyrverkeri som går av. Også her vil det være fare for at effekter og materiale blir kastes ut fra lagerområdet.
Ved en brann kan det også utvikles nitrøse gasser, som er helsefarlige. Nitrøse gasser er lett gjenkjennelige fordi de har rødbrun farge og stikkende lukt. Hvis du puster inn nitrøse gasser må du alltid kontakte lege. Komplikasjoner kan oppstå inntil to døgn etter at gassen er pustet inn.
Hvordan blir naboer varslet?
Hvis det oppstår farlige situasjoner ved eller i et eksplosivlager, vil naboer bli varslet på den mest hensiktsmessige måten. Det er Politiet som leder innsatsarbeidet og som vil stå for varslingen av naboer.
Ved større uhell vil også informasjon bli sendt ut via lokalradio og på NRK. Avhengig av situasjonen, kan det bli nødvendig å foreta evakuering av enkelte boliger, for eksempel på grunn av røyk eller eksplosjonsfare. Politiet vil lede eventuelle aksjoner, med støtte fra bedriften og lokalt brannvesen.
Hva bør du som nabo gjøre?
Hvis det oppstår en farlig situasjon nær et eksplosiv- eller fyrverkerilager, som for eksempel en skogbrann i området, bør du bevege deg vekk fra lageret. Beveg deg helst på tvers av vindretningen, så du unngår røyken fra brannen.
Hold deg innendørs med vinduer og dører lukket, hvis du ikke får annen beskjed. Hold deg borte fra store glassflater i dører eller vinduer. Forhold deg til de meldingene som blir gitt, enten fra politiet eller andre som er involvert i håndteringen av hendelsen. Lytt til radio og søk etter tilgjengelig informasjon på nettet.
Hvis du oppdager en brann eller en annen hendelse du opplever som farlig, varsle brannvesenet på telefonnummer 110 eller politiet på telefonnummer 112.